Pappasavn!

På en dag som denne (farsdag) så er det vel riktig å kunne si at man savner sin kjære pappa :( I februar så blir det faktisk 6 år siden du ble borte for alltid. Tiden bare flyr! Jeg husker så godt jeg hadde vært på jobb og kom hjem, der møtte mamma meg i døra og hu stod og grein, kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd. Trodde det var bestefar som hadde sovnet inn.....men da hun fortalte at du hadde skutt deg ute i bilen i garasjen, så følte jeg nesten at jeg var i en drøm......Men da det kom sykebil og politi så skjønte jeg at det var sant! Hvorfor måtte du gjøre dette? Det var så vondt og ikke kunne ta farvel på en måte, siste som skjedde mellom meg og deg var at jeg fikk noen kroner til mat på jobben, om morgenen den siste dagen....Det som ble mitt farvel var da jeg bar kisten din ut av kirken sammen med andre i familien og nære venner, jeg har ikke ord for hvilken jævlig følelse det var! Selv om det var godt å kunne følge deg på din siste reise : )
Det var du som fikk meg til å starte med fotball, var med oss som trener nesten alle årene som vi var et lag. Jeg tror de fleste syntes du var en fin person og ha med rundt laget! Videre støttet du opp meg de får årene som jeg var med i Åslia, ikke at dette var noe stort....Men det viktigste kjære pappa som du gjorde, var og ta meg med på golfbanen, husker så godt jeg fikk det grønne kortet i julegave, tror det var i 1995 :D Vi hadde lixom snakket om at vi skulle begynne å golfe, men jeg hadde ikke trodd det skulle skje.....Vi hadde så mange fine stunder på golfbanen, og uten din støtte hadde jeg aldri vunnet mine tre klubbmestertitler, eller hevdet meg ganske bra i de få juniorturneringene jeg var med på, takk pappa! Golf er og blir min største og fort eneste seriøse hobby resten av livet.....
Allerede fra jeg var bitteliten, var jeg med i skogen likte å følge med på hva du gjorde, det var jo meningen at jeg en gang skulle ta over skogen, men slik ble det nå ikke. Du var overinteressert i jakt, noe jeg dessverre i dine øyne ikke har arvet. Men jeg var med i skogen noen ganger under høsten, men det var aldri noe for meg og sitte på post eller skyte dyrene......men du skaffet meg og mamma masse god mat, takk igjen : )
Jeg og mamma passer på det som vi hadde sammen, huset og hytta du vil for alltid være med oss på din måte selv om du er borte....

Du, Knut Arne, vil for alltid være i mitt hjerte, håper du har det bra der du har kommet i himmelen! Savner deg bare så inderlig masse.....