Etter runde var ferdig på Trump, så bevegde vi oss nedover til San Diego. Vi hadde booka hotell rett ved Pacific Beach i håp om at Christine kanskje kunne slaske'n på stranda litt, mens vi hakka kule. Grunnet det ræva nettet her, så tar bildeopplasting syk lang tid, så det blir få bilder her.
Første dagen så dro jeg og Mats avgårde 0515 for å spille en bane som het The Crossings at Carlsbad, vi var første flight ut 0636 og det var nesten mørkt, men etter 2 hull så vi ballen og alt var fryd og gammen! Det var en sinnsyk bane, med masse utfordringer, og vi likte den skikkelig bra begge to. Høydeforskjeller og trangt endel steder, masse bunkere. Vi er sikre på at golfcart'n gikk en elverumstur på 18 hull omtrent, det var noen sinnsyke avstander mellom visse hull. Det var bruer som var mer solide og brede enn visse på R3 hjemme (ironi), men sykt var det!!
Her er hull 11, en høydeforskjell på sikkert 50 meter!!
Her er hull 17, et småfint par 3 med utsikt over dalen hvor siste 9 befant seg
Jeg spilte en sinnsyk siste 9 med 33 slag, første gang i år 3 birdies in a row, så det var dødsgøy å få til på en ny bane, som jeg sannsynligvis ikke vil spille igjen!! Endte opp med 73 skott, mens Mats kom i land på 83 (de 10 tapte'n på siste 9)...
Etter 18 hull som var ferdig 0945, så var det bare å vente på dagens neste runde på Torrey Pines South Course, kjent fra Farmers Insurance Open (Tidligere Buick) og US Open fra 2008. Kanskje banen jeg hadde gleda meg mest til sammen med Pebble Beach. Vi spilte sammen med en kul irlender med 5 i handicap, som nok hadde knust all motstand på Sorkan i et KM slik han slo......
Litt kjedelig var det at de for noen uker siden hadde hatt en komplett resåing av hele banen, så fairways var rimelig lange, men det gikk seg jo til!!! Vi spilte så langt bak som vi kunne, og med null rull så er en bane på 6500 meter rimelig tøff (tipper den spiltes mer 6800), og spesielt da man får par 4 hull på 410 meter pluss i motvind og slak oppover bakke. Selve banen, layoutmessig var kanonbra, det er bunkere plassert akkurat der de gode vil havne. Greenene var tricky som bare det, ikke rart de gode gutta viser litt av hvert der ute. Utsikten fra mange av hullene, med stillehavet langt nede ved beachen var kanon med paraglidere som hang i lufta. Det som mangla var jo egentlig sola, noe som har vært en mangel på mye av turen til nå, men slik er det visstnok langs kysten i California på denna tida sier folket...
Hull 3, designerhullet på banen, et kanon golfhull, selv om det kun er 155 meter, så spilles det så mye nedover så uansett er man usikker da ballen er i lufta. Jeg la den 1,2 meter unna, men brente jo dompap-putten, snakk om kluns!!!
Monsterutslaget for US Open og det famøse innspillet til greenen på hull 13.
Innspillet på hull 18 med det skumle vannhinderet som har felt mange av gutta på PGA Touren, men IKKE oss!!!
Golfmessig fortsatte jeg min gode trend og kom i havn på 79, og et nytt mål for turen var nådd. Mats kom seg inn på 82 og vi begge var vel tålelig fornøyd, og skjønt enige om at det hadde vært kanonkonge og testa banen med US Open conditions....
I morgen reiser som nevnt Mats og Christine til Hawaii, så da skal jeg prøve å blogge om dagens besøk i San Diego Zoo, da jeg har rigget meg til på hotellet mitt i sentrum av San Diego!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar