mandag 5. mars 2012

Golf og turen til Sydney

Idag mandag så stakk vi halv 8 fra hotellet, første mål på turen var Canberra, som er hovedstaden i Australia. Her fikk vi en omvisning i parlamentet, egentlig fryktelig uinteressant synes da jeg, men har da hvertfall hvert der. Så ble snuta satt mot Sydney, og nå er jeg tilbake i Sydney. Ligger nå i senga og bare chiller midt i verste shoppingstrøket, må si det er utrolig digg. Prøve å utnytte dagene som er her mest mulig, men værmeldinga er jo NM i regn, så vi får se.



Torsdag 1: Da var det endelig tid for mer golf, idag så var det Kingston Heath som stod på programmet. Banen er ranket som nr 2 i Australia og rundt 20 i verden. Inntok en bedre frokost, for jeg ønsket jo å være forberedt til å klare meg greit rundt banen. Det var litt regn i lufta og det blåste rimelig greit, en 10-15 m/s ifølge forecast’n. Jeg dro rimelig tidlig til banen, så jeg hadde god tid. Inn i shoppen for å fikse køller osv, og det var ikke noe dritt de leverte, dro splitter nye køller fra stativet i shoppen, så jeg var strålende fornøyd. Oppvarmingen gikk jo greit, treningsområdet er sponset av R&A pga at banen har blitt brukt som kvalifisering til British Open. Jeg var satt opp alene her også, rimelig greit, så man kan nyte det mer. Banen var satt opp litt annerledes pga noe 9 hulls turnering, så jeg spilte hull 1,12-18,7-11 og 2-6. Fikk gå ut tidligere enn antatt, men endte bak 3 eldre damer som spilte rimelig tregt. Etter 3 hull så kom ei dame som var medlem og hennes gjest fra USA og spurte om vi skulle gå sammen og det var trivelig. Litt lokal kunnskap er alltid kjekt på en ny bane. Jeg synes banen var jævlig bra, ingen dårlige hull og det var en haug med strategisk plasserte bunkere, virkelig en bane som bar preg av Mackenzie design. Spilt rimelig bra golf, kom i land på 78 slag, og proen mente det var meget bra i forholdene som var :) Amerikaneren spanderte en pils og jeg nøt litt tid i klubbhuset før jeg tok turen tilbake til hotellet. Tanya fortalte at hun betalte ca 38000 i året for å være medlem, og hun var i tillegg medlem på en annen ekslusiv bane i området. Og de fikk bakoversveis da jeg fortalte hva vi betaler i Norge!!!

Hull 7
Hull 10
Hull 17
Hull 18


Tilbake på hotellet, så var det bare å raske med seg billetten til Slipknot/Trivium konserten, tok en kjapp middag på hotellet før toget dro inn til Melbourne. Konserten var på finalearenaen for Australian Open, så jeg har hvertfall hvert innom der 2 ganger under oppholdet her i Melbourne. Konserten var jævla bra og gutta med masker leverte et awesome show som alltid. Tilbake på hotellet så måtte jeg pakke alt til i morgen, men det var bare gøy etter en nice dag med golf og konsert.

Fredag 2: Hadde klokka på 7, stakk for å spise frokostbuffeten som ble servert. Deretter var det og hooke en taxi for å komme seg til Royal Melbourne, taxisjåføren hadde nada peiling på hvor banen lå, men kom fram etterhvert. Om det blåste igår, så var det ingenting mot idag, jeg kunne ikke bruke caps for den dro på en utflukt allerede på rangen. Klubben hadde arrangert så jeg skulle spille med et medlem, han het Allan Stone, er tidligere Australian og US Open champion i double. Han ønsket å spille med meg ettersom sønnen hans skulle gifte seg i Oslo til sommeren. Det var sykt kult å spille banen som President’s Cup gikk på i oktober og damene hadde spilt for 2 uker siden. Selv om de 2 turneringen er sammensatt av de to banene, så fikk jeg spilt 12 av hullene. Og de 6 andre var ingen skam heller, men det er pga enkeltheten med området, for noen av hullene er på andre siden av en trafikert vei. Vinden er nevnt, og det var så ille så det så ut som en sandstorm ut av bunkerne på de fleste hulla. Jeg spilte den beste golfen i mitt liv, var -1 etter 14 hull, men dro en kjip avslutning med 4 bogeys, men kom i land på 75. Også denne banen er en Mackenzie design og den var kanonbra, i motsetning til Kingston Heath som er helt flat, så er det endel høydeforskjell på hullene, men ikke noe krise. Dro faktisk inn 3 birdies og det er ikke ofte på en ny bane jeg gjør det. Spyglass Hill var sist tror jeg. Etter runden så spanderte Allan en pils, og jeg tok meg en sen lunsj. Medlemsavgiften var ca 25000 i året, og de hadde rundt 3000 medlemmer fortalte han. Så det er ikke noe økonomisk problem der!!

Hull 5
Hull 6
Hull 7
Hull 10
Hull 16
Hull 18

Dro rett inn til byen etter lunsj, for jeg bytta hotell. Stakk for å møte Marit Bjørkholen som bor her nede og giftet seg for en liten mnd siden. Hyggelig å treffe folk man kjenner da man er så langt borte fra hjemme. Kvelden ble rolig og jeg chilla’n på senga, for jeg måtte putte alarmen på 0515 da det var en ny tur på gang.

Lørdag 3: Som nevnt tidlig vekking, og taxi til hostellet jeg skulle bli plukket opp på. Det var en ny 3 dager fra Melbourne til Sydney. Vi var 15 stk, og på et annet pick-up point så kom Nairi inn, som var med opp østkysten og begge bare skrek rett ut for vi visste ikke om det, jævla artig!! Været var helt kriseræva, regnet som bare det hele dagen, så planene om å haike opp til et utsiktspunkt ble droppet. Vi stoppet på ei strand som kalles Squeeky Beach, for da man går der så knirker det i sanden pga den er så fin. Det er et yndet sted for haier, men vi så ingen, dessverre. Jeg og Jennika fra Sverige løpte ut i havet for å kjenne på vannet, og det var ikke akkurat så varmt. Deretter dro vi videre til ei øy som har ville koalaer og vi så totalt 30 stk, mest kult var at vi så en liten baby, eller den var vel ikke så liten men. Så dro vi til stedet vi skulle bo, hvor vi hadde middag og så tok oss noen pils før vi gikk til sengs.

Søndag 4: Avreise fra hostellet halv 7, målet for turen var å komme oss til Kosciuszko National Park hvor Australia høyeste fjell ligger, som ligger oppe i Snowy Mountains. Værmeldingen for dagen var heller ræva, men det viste seg at det ble rimelig greit. I nasjonal parken så er det mulig å kjøre og gå på ski når det er snø, det er når det er sommer i Norge. Vi kom frem såpass tidlig så vi fikk muligheten til å bestige Mt Kosciuszko, 2228 moh!! Det var 11 grader på toppen og blåste noe grenseløst, men vi tok turen for det. Tok først heisen opp fra 1300 meter til 1900 meter, før det var å gå 6,5 km i motvind for å nå toppen, som var helt innhyllet i tåke, så det var ikke mye vi fikk se, men jeg har hvertfall hvert på det høyeste fjellet her. Var såvidt vi rakk heisen ned igjen, men godt var det, for kroppen kjentes ikke helt topp ut etter 13 km. Jeg dro jo til toppen i shorts og singlet, men hadde kortarma windbreaker utapå, mens de fleste andre var innpakket. Møtte et eldre par på veien, som så mer ut som de skulle på Nordpolen, så lurer hva de tenkte da de møtte meg!! På toppen så dro gutta en pose i bar overkropp.....lixm for å tøffe oss. Det var middag i baren på hotellet på kvelden, og etter maten så fikk vi en shot, som vi måtte drikke fra ei ski....4 glass og 4 stk, så ble skien løfta, artig påfunn! Planla en tidlig kveld, men som alltid blir jeg våken da jeg burde bli trøtt.....så det ble ganske sent for det. I morgen er det siste etappe tilbake til Sydney, får bare håpe at været der bedrer seg mot det har vært en stund.

Ingen kommentarer: